Adigard des Gautries, Jean. 1954. Les noms de personnes scandinaves en Normandie de 911a 1066. Lund: Carl Bloms boktryckeri.

Adolf Friðriksson og Orri Vésteinsson. 2003. «Creating a Past: A Historiography of the Settlement of Iceland». I Barrett, James H. (red.): Contact, Continuity and Collapse — The Norse Colonization of the North Atlantic, s. 139–161. Turnhout: Brepols.

Agnar Helgason, Sigrún Sigurðardóttir, Jeffrey R. Gulcher, Ryk Ward og Kári Stefánsson. 2000. «mtDNA and the Origin of the Icelanders: Deciphering Signals of Recent opulation History». American Journal of Human Genetics 66, s. 999–1016.

Allen, Joseph Asaph. 1880. History of North American pinnipeds. A monograph of the walruses, sea lions, sea bears and seals of North America.

Washington: Government Printing Office.

Almqvist, Bo. 1965: Norrön niddiktning — traditionshistoriska studier i versmagi. 1: Nid mot furstar. Göteborg, Uppsala: Almqvist & Wiksell.

Andersen, Per Sveaas. 1977. «Samlingen av Norge og kristningen av landet: 800–1130». I serien: Handbok i Norges historie, red. Knut Mykland m.fl., bind 2. Bergen: Universitetsforlaget.

Andersson, Theodore M. 2008. «From Tradition to Literature in the Sagas». I Mundal, Else og Jonas Wellendorf (red.): Oral Art Forms and their Passage into Writing, s. 7–18. København: Museum Tusculanum Press.

Andrjes Grímólfsson. 1925–26. Árbók hins íslenzka fornleifafjelags. Reykjavík: Hið Íslenzka fornleifafjelag.

Andrjes H. Grímólfsson. 1927. Árbók hins íslenzka fornleifafjelags. Reykjavík: Hið íslenzka fornleifafjelag.

Árni Björnsson. 1989. «Eyjar í Snæfellsnesog Dalasýslum». I Árbók Ferðafélags Íslands (1989), s. 53–134. Reykjavík: Ferðafélag Íslands.

Árni Björnsson. 2011. Í Dali vestur. Árbók Ferðafélags Íslands. Reykjavík:

Ferðafélag Íslands.

Árni Óla. 1970 [1964]. «Geirmundur heljarskinn». Grúsk II, s. 38–47. Reykjavík: Ísafoldarprentsmiðja.

Árni Sigurjónsson. 1994. «Ingólfseðlið». Tímarit Máls og menningar 55 (4).

Ásdís Egilsdóttir. 2009. «En verden skabes — en mand bliver til». I Ney, Agneta, Ármann Jakobsson og Anette Lassen (red.): Fornaldarsagaerne — Myter og virkelighed. Studier i de oldislandske fornaldarsögur Norðurlanda, s. 245–254. København: Museum Tusculanum Forlag.

Ásgeir Blöndal Magnússon. 1989. ĺslensk orðsifjabók. Reykjavík: Orðabók Háskólans.

Audne, Kr. (overs.). 1963: se Soga om Håkon Håkonsson av Sturla Tordsson. Oslo: Det Norske Samlaget.

Baudou, E. 1992. Norrlands forntid: ett historisk perspektiv. Höganäs.

Baer, K.E. von. 1838: Anatomische und zoologische Untersuchung über das Wallross, Mémoires de l’Académie imperial des sciences de St-Pétersbourd, ser. VI, t. IV, 2. St. Petersburg.

Baldvin Kristjánsson. 2011. Frjálsir menn norðursins. Upubl. manuskript.

Barði Guðmundsson. 1938. «Uppruni Landámabókar». Skírnir CXII: 5–22.

Barrett, James og Michael P. Richards. 2004. «Identity, Gender, Religion and Intensification in Early Historic Orkney, Scotland, UK». European Journal of Archaeology 7, s. 249–71.

Bartlett, F.C. 1932. Remembering: A Study in Experimental and Social Psychology. Cambridge: Cambridge University Press.

Bately, Janet og Anton Englert (utg.): se Othere’s Voyages.

Beazley, C. Raymond (utg.). 1903. The Texts and Versions of John de Plano.

Carpini and William De Rubruquis — as printed for the first time by Hakluyt in 1598 together with some shorter pieces. London: The Hakluyt Society.

Begley, Sharon. 2010. «Sins of the grandfathers». Newsweek 8. november (2010): 50–51.

Bergsveinn Birgisson. 1996. «Ræppsamfunnet til vikingane — Egil Skallagrimsson og ICET». Bøygen. Organ for nordisk språk og litteratur 2 (1996), s. 22–24.

Bergsveinn Birgisson. 2003. «Å elska med øyrelaus hund og skummel død — om Gro Steinslands hypotese om døden som erotisk lystreise i norrøn tid». Nordica Bergensia 29, s. 47–80.

Bergsveinn Birgisson. 2007. Inn i skaldens sinn — Kognitive, estetiske og historiske skatter in den norrøne skaldediktingen. Avhandling for graden doctor artium. Bergen: Universitetet i Bergen.

Bergsveinn Birgisson. 2008. «What Have We Lost by Writing? Cognitive Archaisms in Skaldic Poetry». I Mundal, Else og Jonas Wellendorf (red.): Oral art forms and their passage into writing, s. 163–184. København: Tusculanum Press.

Bergsveinn Birgisson. 2009. «Konuskegg og loðnir bollar. Elstu dróttkvæði og andklassískar listastefnur 20. aldar». Skírnir 183, s. 106–157.

Bergsveinn Birgisson. 2010. «The Old Norse Kenning as a Mnemonic Figure». I L. Doležalová (red.): The Making of Memory in the Middle Ages, s. 199–214. Leiden/Boston: Brill.

Bergsveinn Birgisson. 2012. «Skaldic Blends Out of Joint: Blending Theory and Aesthetic Conventions». Metaphor and Symbol 27 (4), s. 283–298.

Bertelsen, Reidar. 1994: Tusenårsskiftet, et nytt samfunn. Sandmo, AK., R. Bertelsen og R. Høgset (red.): Tromsø gjennom 10000 år bind I, Fra boplass til by, s. 201–242. Tromsø: Tromsø kommune.

Bertelsen, Reidar. 2011: «Tilkomsten av fiskevær, med særlig blikk på kysten mellom Vestfjorden og Lopphavet». I Hansen, Lars Ivar, Richard Holt og Steinar Imsen (red.): Nordens plass i middelalderens nye Europa — Samfunnsomdanning, sentralmakt og periferier, s. 78–88. Tromsø: Orkana.

Beynen, Lieut Koolemans. 2010 [1867]. «Introduction to the second edition: The Three Voyages of William Barents to the Arctic Regions», s. i — lxii. Cambridge: Cambridge University Press.

Bibire, Paul. 2007. «On Reading the Icelandic Sagas: Approaches to Old Icelandic Texts». I Beverlyn Ballin Smith m.fl. (red.): West over Sea, s. 318. Leiden: Brill.

Binchy, D.A. 1962. «The passing of the old order». I Cuiv, B.Ó. (red.): Proceedings of the International Congress of Celtic Studies Dublin 1959, s. 119–132. Dublin.

Birkeli, Emil. 1944. Huskult og hinsidighetstro: nye studier over fedrekult i Norge. Skrifter utg. av Det norske videnskapsakademi i Oslo. II. Hist. Filos. Klasse. Nr. 1. Oslo.

Bjarni Einarsson. 1984. «Hvallátur». Gripla VI, s. 129–134.

Bjarni F. Einarsson. 2011. «Róum við í selin, rostungs út á melinn». I Guðrún Kvaran m.fl. (red.): Fjöruskeljar — Afmælisrit til heiðurs Jónínu Hafsteinsdóttur sjötugri 29. mars 2011, s. 31–52. Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum.

Björn Bjarnason. 1950. Íþróttir fornmanna á Norðurlöndum. Bókfellsútgáfan, Reykjavík.

Björn Þorsteinsson. 1983. «Landnám Ingólfs». Landnám Ingólfs 1, s. 9–35.

Bonde, Niels og FransArne Stylegar. 2009. «Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy». VIKING LXXII, s. 149–168.

Braarvig, Jens og Tor Åge Bringsværd (overs.). 2009. Gilgamesh. Oslo. De norske Bokklubbene.

Brink, Stefan. 1990. Sockenbildning och sokennamn: Studier i äldre territoriell indelning i Norden. Uppsala: Almqvist & Wiksell International.

Brink, Stefan. 1996. «Tidlig kyrklig organisation i Norden — aktörerna i sockenbildningen». I Nilsson, Bertil (red.): Kristnadet i Sverige, s. 269–290.

Brink, Stefan. 2003. «Legal Assemblies and Judicial Structure in Early Scandinavia». I Barnwell, P.S. og Marco Mostert (red.): Political Assemblies in the Earlier Middle Ages, s. 61–72. Brepols.

Brink, Stefan. 2008. «Slavery in the Viking Age». I Brink, Stefan og Neil Price (red.): The Viking World, s. 49–56. London: Routledge.

Brooks, N. P. 1979. «England in the Ninth Century: The Crucible of Defeat». Transactions of the Royal Historical Society 29, s. 1–20.

Bruun, Inga Malene. 2007. Blandede graver — blandede kulturer? Upubl. mastergradsoppgave. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Brøgger, A.W. 1928: «Håløygenes Bjarmelandsferder». I Festskrift til Rektor J. Qvigstad 1928, s. 27–36. Tromsø Museum.

Čapskij, K.K. 1939. «Kratkij istoričeskij analiz sovremennogo sostojanija zapasov morža v Barentsovom I Karskom Morjakh.» Problemy arktiki 3, s. 62–69. Engelsk versjon: A brief historical analysis of the contemporary state of the stocks of walrus in the Barents and Kara Seas [oversatt av Havforskningsinstituttet].

Carpelan, C. 1993. «Bjarmerna» [faktaruta]. I Edgren, Torsten og Lena Törnblom (red.): Finlands historia, 1, s. 231–233. Ekenäs.

Castrén, M.A. 1857. Ethnologiska Föreläsningar öfver Altaiska Folken; samt Samojediska och Tatariska Sagor. Helsingfors: Finska LitteraturSällskapets Tryckeri.

Castrén, M.A. 1940. Samojedische Volksdichtung gesammelt von M.A. Castrén. (Utg. T. Lehtisalo). Helsinki: SuomolaisUgrilainen Seura.

Chernetsov V.N. og W. Moszyńska. 1974. Prehistory of Western Siberia. (Red. Henry N. Michael.) Montreal/London: Arctic Institute of North America / McGillQueen’s University Press.

Chernetsov, V.N. 1935. Drevnaya primorskaya kulturan a poluostove Jamal (An Early Maritime Culture on the Jamal Peninsula. Sovetskaya Etnografiya no. 4–5 (russisk, formidlet av Andrei Golovnev 1992).

Christensen, Arne Emil. 2007. «Ohthere’s vessel». I Bately, Janet og Anton Englert (red.): Ohthere’s Voyages — A late 9th century account of voyages along the coasts of Norway and Denmark and its cultural context, s. 112–116. Roskilde: The Viking Ship Museum in Roskilde.

Christiansen, Reidar Th. 1931. The Vikings and the Viking Wars in Irish and Gaelic Tradition. Oslo: Det Norske VidenskapsAkademi.

Clunies Ross, Margaret. 1998. «Myths of Settlement and Colonisation». Prolonged Echoes: Old Norse Myths in Medieval Northern Society, vol. 2, The Reception of Norse Myths in Medieval Iceland, s. 122–157. Odense: Odense University Press.

Clunies Ross, Margaret. 2009. «Fornaldarsögur as Fantastic Ethnographies». I Ney, Agneta, Ármann Jakobsson og Anette Lassen (red.): Fornaldarsagaerne — Myter og virkelighed. Studier i de oldislandske fornaldarsögur Norðurlanda, s. 317–330. København: Museum Tusculanum Forlag.

Collett, R. 1911–1912. Norges Patterdyr. Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).

Crawford, Barbara E. 1987. Scandinavian Scotland. Leicester: Leicester University Press.

CrumlinPedersen, Ole. 1997. VikingAge Ships and Shipbuilding. In Hedeby/Haithabu and Schleswig. Schleswig og Roskilde: The National Museum of Denmark/The Viking Ship Museum in Roskilde.

Cunliffe, Barry. 2002: The Extraordinary Voyage of Pytheas the Greek — The man who discovered Britain. London: Penguin Books.

Doherty, Charles. 1998. «The Vikings in Ireland: a Review». I Clarke, Howard B., Máire Ní Mhaonaigh og Ragnhall Ó Floinn (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, s. 288–330. Dublin: Four Courts Press.

Donner, Kai. 1918. Bland Samojeder i Sibirien. Stockholm: Albert Bonniers Förlag.

Donner, Kai. 1933. Sibirien — folk og forntid. Tammerfors: Söderstrøm & Co Förlagsaktiebolag, (3. opplag).

Downham, Clare. 2008. Viking Kings of Britain and Ireland. The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh: DUNEDIN.

Downham, Clare. 2011. «Viking identities in Ireland: it’s not all black and white». Medieval Dublin 11, s. 185–201.

Dumville, David N. 2004. «Old Dubliners and New Dubliners in Ireland and Britain: a Viking-Age Story». Medieval Dublin 6, s. 78–93.

Düben, Gustaf von. 1873. Om Lappland och Lapparne, företrädesvis de svenske. Ethnografiska studier af Gustaf von Düben. Stockholm: P.A. Norstedt & Söners Förlag.

Ebenesersdóttir, S.S., Á. Sigurðsson, F. SánchezQuinto, C. Lalueza-Fox, K. Stefánsson, A. Helgason, 2010. A New Subclade of mtDNA Haplogroup C1 in Icelanders: Evidence of Pre-Colombian Contact? American Journal of Physical Anthropology 144, s. 92–99.

Einar G. Pétursson (utg.). 2003. Dalasýsla. Sýslu og sóknarlýsingar hins íslenska bókmenntafélags 1839–1855. Reykjavík: Sögufélag.

Einar G. Pétursson og Halldór Þ. Þórðarson (utg.). 1992. Afmælisrit Búnaðarfélags Fellsstrandarhrepps. Snæfellsnes: Búnaðarfélag Fellsstrandarhrepps.

Einar G. Pétursson. 1977. «Geirmundar þáttur heljarskinns og Sturlubók». I Bjarnígull sendur Bjarna Einarssyni sextugum, s. 10–12. Reykjavík.

Einar G. Pétursson. 1983. «Skarð á Skarðsströnd og kirkjan þar». Lesbók Morgunblaðsins. 58:43 (1983). 24. des. II. 2−7.

Einar G. Pétursson. 1990. «Fróðleiksmolar um Skarðverja». Breiðfirðingur. Tímarit Breiðfirðingafélagsins 48 (1990), s. 28–75. Finnes også i Hulin pláss 2011, s. 218–253.

Einar G. Pétursson. 1998. Edddurit Jóns Guðmundssonar lærða, bind I. Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi.

Einar G. Pétursson. 2011. Hulin pláss — Ritgerðasafn gefið út í tilefni sjötugsafmælis höfundar 25. júlí 2011. Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum.

ElHajji. 1967. «Andalusian relations with Vikings». Hespéris Tamuda VIII (1967), s. 81–105.

Englert, Anton. 2007. «Ohthere’s voyages seen from a nautical angle». I Bately, Janet og Anton Englert (red.): Ohthere’s Voyages — A late 9th century account of voyages along the coasts of Norway and Denmark and its cultural context, s. 117–129. Roskilde: The Viking Ship Museum in Roskilde.

Eriksen, Anne og Torunn Selberg. 2006. Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk. Oslo: Pax Forlag.

Erlingur Davíðsson. 1972. Jói norski. Á selveiðum með norðmönnum. Akureyri: Fagrahlíð.

Etchingham, Colmán. 2010. «Laithlinn, ‘Fair Foreigners’ and ‘Dark Foreigners’: the identity and provenance of Vikings in ninthcentury Ireland». I Sheehan, John og Donnchadh Ó Corráin (red.): The Viking Age: Ireland and the West. Papers from the Proceedings of the Fifteenth Viking Congress, Cork, 18–27 August 2005, s. 80–88. Dublin: Four Courts Press.

Faulkes, Anthony. 1997. Poetical Inspiration in Old Norse and Old English Poetry. (The Dorothea Coke Memorial Lecture in Northern Studies.) London: Viking Society for Northern Research.

FellowsJensen, Gillian. 2001. «Nordic Names And Loanwords in Ireland». I Larsen, AnneChristine (red.): The Vikings in Ireland, s. 107–113. Roskilde: The Viking Ship Museum.

Foote, Peter G. og David M. Wilson. 1970. The Viking Achivement — A Survey of the Society and Culture of Early Medieval Scandinavia. New York: Praeger Publishers.

Forster, Peter. 2010. mtDNA Map results for ICE 255. Roots for Real / Genetic Ancestor Ltd. Cambridge, England.

Frank, C. (red.). 2003. The edge of surrealism: A Roger Callois reader. Durham: Duke University Press.

Friðrik Eggerz. Lbs. 2005, 4to (på Landsbókasafn, þjóðdeild). Transkripsjon fra Einar G. Pétursson.

Gammeltoft, Peder. 2007. «Scandinavian NamingSystems in the Hebrides — a way of understanding how the Scandinavians were in contact with the Gaels and the Picts?» I Smith, Beverley Ballin, Simon Taylor og Gareth Williams (red.): West over Sea — Studies in Scandinavian SeaBorne Expansion and Settlement Before 1300, s. 479–495. Leiden: Brill.

Geary, Patrick. 2002. The myth of nations: the medieval origins of Europe. Princeton: Princeton University Press.

Gísli Sigurðsson. 2009. «Þögnin um gelísk áhrif á Íslandi». I Margrét Eggertsdóttir m.fl. (red.): Greppaminni — Rit til heiðurs Vésteini Ólasyni sjötugum, s. 153–164. Reykjavik: Hið Íslenska bókmenntafélag.

Gjessing, Gutorm. 1927. Finnskugriske vikingetidssmicker i Norge. Universitetets Oldsakssamlings Årbok. Oslo.

Gjessing, Gutorm. 1939. «Noen nordnorske handelsproblemer i jernalderen». Viking 3, s. 37–54.

Gjessing, Gutorm. 1973. Norsk kolonialisme i NordNorge i forhi-storisk tid. Honos Ella Kivikoski, SMYA 75. Helsinki.

Golovnev, Andre P. 1992. «An Ethnographic Reconstruction om the Economy of the Indigenous Maritime Culture of Northwestern Siberia». Arctic Anhropology 29 (1), s. 96–103.

Golovnev, Andrei V. og Gail Osherenko. 1999. Siberian Survival — The Nenets and Their Story. Ithaca and London: Cornell University Press.

Goodacre S., A. Helgason, J. Nicholson, L. Southam, L. Ferguson, E. Hickey, E. Vega, K. Stefánsson, R. Ward og B. Sykeset. 2005. «Genetic evidence for a familybased Scandinavian settlement of Shetland and Orkney during the Viking periods». Heredity 95, s. 129–135.

GrahamCampbell, James og Colleen E. Batey. 1998. The Vikings in Scotland — an archaeological survey. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Greene, David. 1976. «The influence of Scandinavian on Irish». I Almqvist, Bo og David.

Greene (red.): Proceedings of the Seventh Viking Congress, s. 75–82. Dublin: Royal Irish Academy.

Guðbrandur Vigfússon. 1856. «Um tímatal í íslendínga sögum í fornöld». Safn til sögu Íslands og íslenzkra bókmenta að fornu og nýju,1. bindi. Kaupmannahöfn: Hið íslenzka bókmenntafélag.

Guðbrandur Vigfússon. 1990: Ein Islending i Noreg. Ei reiseskildring frå 1854. (Oversatt av Ingeborg Donali.) Hamar: Oplandske Bokforlag.

Guðni Jónsson (utg.). Forordet til Grettis saga Ásmundarsonar. 1936. Íslenzk fornrit VII. Bindi. Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag.

Guðrún Ása Grímsdóttir. 1994. Ystu strandir norðan Djúps. Árbók Ferðafélags Íslands. Reykjavík: Ferðafélag Íslands.

Gunnell, Terry. 2010. «Folk Legends, Folk Traditions and Grave Mounds», (Draft lecture), holdt på den internasjonale konferansen i Bergen 2010: New Focus on Retrospective Methods.

Gurevich, Aron. 1992. Historial Anthropology of the Middle Ages. Chicago. The University of Chicago Press.

Gustavsson, K. 1987. „Charred stone cairns in Kökar“. Theoretical Approaches to Artefacts, Settlements and Society. Studies in honour of Mats P. Malmer. BAR International series 366 (ii).

Haakanson, S. Jr. og P. Jordan. 2010. «Marking the Land: Sacrifices, Cemeteries and Sacred Places among the Yamal Nenets». I Jordan, P. (red.): Landscape and Culture in Northern Eurasia, s. 214–224. London: University College London Institute of Archaeology Publications.

Haakanson, Sven Jr. 2000. Ethnoarchaeology of the Yamal Nenets. Doktoravh., Harvard University, USA. Hacquebord, Louwrens. 1995. «In Search of Het Behouden Huys: A Survey om the Remains om the House of Willem Barentsz on Novaya Zemlja». Arctic 48 (3), s. 248–256.

Hagland, Jan Ragnar (overs.). 2002: se Landnåmabok etter Hauksbók. Stavanger: Erling Skjalgssonselskapet.

Haki Antonsson. 2005. «The kings of Norway and the earls of Orkney: the case of Orkneyingasaga, § 36». Medieval Scandinavia 15 (2005), s. 81–100.

Haki Antonsson. 2012. «Salvation and Early Saga Writing in Iceland: Aspects of the Works of the Þingeyrar, Monks and their Associates». Viking and Medieval Scandinavia 8 (2012), s. 71–141.

Hakluyt, Richard. 1907. The Principal Navigations Voyages, Traffiques & Discoveries of the English Nation — Made by Sea or Overland to the Remote & Farthest Distant Quarters of the Earth at any time within the compasse of these 1600 Yeares. Vol. 1. London: J.M. Dent & Sons Ltd.

Hakluyt, Richard. 1907. The Principal Navigations Voyages, Traffiques & Discoveries of the English Nation — Made by Sea or Overland to the Remote & Farthest Distant Quarters of the Earth at any time within the compasse of these 1600 Yeares. Vol. 2. London: J.M. Dent & Sons Ltd.

Hamilton, Carolyn. 1985. Ideology, Oral Traditions and the Struggle for Power in the Early Zulu Kingdom (upubl. MA-avhandling). University of the Witwatersrand.

Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen. 2006. Samernas historia fram till 1750. Stockholm: Liber.

Hansen, Lars Ivar. 1990. Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi. Oslo: Novus forlag.

Hansen, Lars Ivar. 1990. Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi. Oslo: Novus forlag.

Hansen, Lars Ivar. 1996. «Interaction between Northern European subarctic societies during the Middle Ages: Indigenous peoples, peasants and state builders». I Rindal, Magnus (red.): Two studies on the Middle Ages, s. 31–95. KULTs skriftserie 66. Oslo: Forskningsrådet.

Hansen, Lars Ivar. 2004. «Middelaldersamfunnets etniske grenser». I Berg, Bård A. og Einar Niemi (red.): Fortidsforestillinger, s. 59–82. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Haraldur Matthíasson. 1982. Landið og landnáma. Reykjavík: Örn & Örlygur.

Harrison, Stephen H. 2001. «Viking Graves and Gravegoods in Ireland». I Larsen, Anne-Christine (red.): The Vikings in Ireland, s. 61–75. Roskilde: The Viking Ship Museum.

Haugen, Einar. 1967. The Norwegians in America. A Student’s Guide to Localized History. Localized History Series. Ed. Clifford L. Lord. New York.

Haukur Jóhannesson. 2010. Sögur af Hornströndum. Upubl. manuskript.

Hedeager, Lotte. 1990. Danmarks jernalder. Mellem stamme og stat. Århus: Aarhus Universitetsforlag.

Heide, Eldar. 2011. «Loki, the Vätte, and the Ash Lad: A Study Combining Old Scandinavian and Late Material». Viking and Medieval Scandinavia 7, s. 63–106.

Heide, Eldar (under publisering). 2013. «The early Viking ship types». Sjøfartstmuseet i Bergen. Sjøfartshistorisk årbok 2012.

Helgason, A., S. Sigurðardóttir, J. Nicholson, B. Sykes, E.W. Hill, D.G. Bradley, V. Bosnes, J.R. Gulcher, R. Ward og K. Stefánsson. 2000. «Estimating Scandinavian and Gaelic Ancestry in the Male Settlers of Iceland». American Journal of Human Genetics 67, s. 697–717.

Helgason, A., E. Hickey, S. Goodacre, V. Bosnes, K. Stefánsson, R. Ward og B. Sykes. 2001. «mtDNA and the Islands of the North Atlantic: Estimating the Proportions of Norse and Gaelic Ancestry». American Journal of Human Genetics 68, s. 723–737.

Helgason, A., C. LaluezaFox, S. Ghosh, S. Sigurðardóttir, M.L. Sampietro, E. Gigli, A. Baker, J. Bertranpetit, L. Árnadóttir, U. Þorsteinsdóttir og K. Stefánsson. 2009. «Sequeences From First Settlers Reveal Rapid Evolution in Icelandic mtDNA Pool». PloS Genetics 5, s. 1–10.

Helgi Guðmundsson. 1997. Um haf innan. Vestrænir menn og íslenzk menning á miðöldum. Reykjavík: Háskólaútgáfan.

Helgi Guðmundsson. 2002. Land úr landi. Greinar. Reykjavík: Háskólaútgáfan.

Helgi Skúli Kjartansson. 1997. «Landnámið eftir landnám». Ný saga 9 (vol. 1), s. 22–34.

Helgi Skúli Kjartansson. 2001. «Hvenær landnám hófst á Íslandi». Ný saga 13 (vol. 1), s. 95–96.

Helgi Þorláksson. 2005. «Hefðin / Helgin». Reykjavík 871 +/— 2, s. 47–75. Reykjavík: Landnámssýningin/The Settlement Exhibition.

Helimski, Eugene. 2007. «A MEZENÍ NENETS GLOSSARY AND OTHER LINGUISTIC DATA FROM SJÖGREN’S PAPERS». LINGUISTICA URALICA XLIII (3): 197–210.

Henriksen, Jørn Erik. 1995. Hellegropene — fornminner fra en funntom periode. Hovedfagsavhandling i arkeologi. Tromsø: Universitetet i Tromsø. (Også tilgjengelig på munin: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/3313.)

Hermann Pálsson. 1962. Sagnaskemmtun Íslendinga. Reykjavík: Mál og menning.

Hermann Pálsson. 1988. «A Foundation Myth in Landnámabók». Medieaval Scandinavia 12, s. 21–32.

Hermann Pálsson. 1997. Úr landnorðri. Samar og ystu rætur íslenskrar menningar. Studia Islandica 54. Reykjavík: Bókmenntafræðistofnun Háskóla Íslands.

Hermann Pálsson. 2002. Ramstasagaene [innledning s. 11–65]. Oslo: H. Aschehoug & Co.

Hernæs, Per. 1993. «Kristen innflytelse i Rogalands vikingtid». I Rikssamlingen og Harald Hårfagre — Historisk seminar på Karmøy, s. 75–117. Karmøy: Karmøy kommune.

Hernæs, Per. 1997. Karmøys historie — som det stiger frem. I Fra istid til 1050. Karmøy: Karmøy kommune.

Heron, C., G. Nilsen, B. Stern, O. Craig, C. Nordby, C. 2010. «Application of lipid biomarker analysis to evaluate the function of ‘slablined pits’ in Arctic Norway». Journal of Archaeological Science 37, s. 2188–2197.

Hodne, Bjarne. 1973. Personalhistoriske sagn. En studie i kildeverdi. Oslo: Universitetsforlaget.

Holman, Katherine. 2007. The Northern Conquest — Vikings in Britain and Ireland. Oxford: Signal.

Holmberg, Uno. 1964. The Mythology of All Races, vol. IV (FinnoUgric/Siberian). New York: Cooper Square Publishers, Inc.

Holt, Kåre. 1974. Kappløpet. Oslo: Gyldendal.

Ingstad, Helge. 1960. Landet under leidarstjernen. En ferd til Grønlands norrøne bygder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

ÍSLANDSATLAS. 2006 [4. pr.]. Hans H. Hansen. Reykjavík: Edda útgáfa.

Iversen, Tore. 1997. Trelldommen — Norsk slaveri i middelalderen. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen.

Jackson, Tatjana N. 1992. «Location of Bjarmaland». I Julku, Kyösti og Markus H. Korhonen (red.): SUOMEN VARHAISHISTORIA, s. 122–130. Rovaniemi: Societas Historica Finlandiae Septen-trionalis.

Jackson, Tatjana N. 2002. «Bjarmaland Revisited». ACTA BOREALIA 2, s. 165–179.

Jackson, Tatjana N. 2008. «Bjarmeland». I Balsvik, Randi Rønning og Jens Petter Nielsen (red.): Forpost mot øst — Fra Vardø og Finnmarks historie 1307–2007, s. 35–44. Stamsund: Orkana.

Jakob Benediktsson (utg.). 1986. Íslendingabók — Landnámabók. Fyrri hluti. Íslenzk Fornrit I. [fotnoter]. Reykjavík: Hið Íslenzka Fornritafélag.

Jakob Benediktsson. 1974. «Markmið Landnámabókar — Nýjar rannsóknir». Skírnir 148, s. 207–215.

Jesch, Judith. 1991. Women in the Viking Age. Woodbridge, Suffolk: Boydell Press.

Jóhannes Halldórsson. 1959. Kjalnesinga saga. Jökuls þattr Búasonar. Víglundar saga. Króka-refs saga. Þórðar saga hreðu. Finnboga saga. Gunnars saga keldugnúpsfífls [Forordet]. Íslenzk fornrit XIV. Bindi. Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag.

Jón Árnason. 1954. Íslenzkar þjóðsögur og ævintýri, II. Bindi Reykjavík: Þjóðsaga.

Jón Jóhannesson. 1941. Gerðir Landnámabókar. Reykjavík: Félagsprentsmiðjan.

Jón Jóhannesson. 1956. «Ólafur konungur Goðröðarson». Skírnir CXXX: 51–63.

Jón Viðar Sigurðsson. 2010. Den vennlige vikingen — Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300. Oslo: Pax Forlag.

Jónas Jónsson. 2001. «Hættur og vanhöld». I Jónas Jónsson (red.): Æðarfugl og æðarrækt á Íslandi, s. 149–166. Reykjavík: Mál og mynd.

Jónas Kristjánsson. 1987. «Sannfræði fornsagnanna». Skírnir 161 (1987), s. 234–269.

Jones, Gwyn. 1984. A History of the Vikings. 2 utg. Oxford: Oxford University Press.

Joyce, P.W. 1898. The Origin and History of Irish Names of Places. Vol. I. Dublin: M.H. Gill and Son.

Kantanen, J., I. Olsaker, LE. Holm, J. Vilkki, S. Lien, K. Sandberg, E. Eythorsdottir og S. Adalsteinsson. 1998. «Intra and Interracial Genetic Variation in NorthEuropean Cattle Breeds». I: Proceedings of the 6th World Congress on Genetics Applied to Livestock Production. Armidale, 28, s. 159–62.

Keilhau, A. 1831. Reise i Öst og VestFinnmarken, samt til BeerenEiland og Spitsbergen 1827 og 1828. Christiania: Johan Krohn.

Keller, Christian. 2010. «Furs, Fish and Ivory — Medieval Norsemen at the Arctic Fringe». Journal of the North Atlantic (JONA) 3, s. 1–23.

Kelly, Eamonn P. og John Maas. 1999. «The Vikings and the Kingdom om Laois». I Pádraig G. Lane og William Nolan (red.): Laois — History & Society. Interdiscipliniary Essays on the History of an Irish Country, s. 122–160. The Irish County History & Society Series.

Keyser, R. og P.A. Munch. 1846: Norges gamle love indtil 1387. Første bind. Christiania: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Knapp, W. Bernard og Wendy Ashmore. 1999. «Archaeological landscapes: constructed, conceptualized, ideational». I Ashmore, Wendy Ashmore og W. Bernard Knapp (red.): Archaeologies of landscape: contemporary perspectives, s. 1–32. Oxford: Blackwell.

Krenke, Nikolai. 1995. РОССИЙСКАЯ АРХЕОЛОГИЯ (3). Moskva

Kress, Helga. 1999. «Confessio turpissima: um skriftamál Ólafar ríku Loftsdóttur». Ný saga: tímarit Sögufélags 11, s. 4–20. Kristján Eldjárn og Adolf Friðriksson. 2000 [1956]. Kuml og haugfé úr heiðnum sið á Íslandi. 2. Útgáfa. Ritstjóri Adolf Friðriksson. Reykjavík: Mál og menning.

Kövecses, Zoltán. 2005. Metaphor in Culture. Universality and Variation. Cambridge: Cambridge University Press.

Kålund, Kristian. 1877. Bidrag til en historisktopografisk Beskrivelse af Island. Syd og Vestfjærdingene. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel.

Laing, John. 1815. An Account of a Voyage to Spitzbergen. London: J. Mawman.

Latkin, V.N. 1853. Dnevnik. V.N. Latkina vo vremja putešestvija na Pečoru v 1840 i 1843 godakh, II, s. 38–59. St. Petersburg.

Lehtisalo, T. 1956. Juraksamojedisches Wörterbuch. Lexica Societatis FennoUgricae 13. Helsinki.

Leifur Símonarson. 1984. «Rostungsbein (Os Penis) frá Önundarfirði». I: Land og stund. Afmæliskveðja til Páls Jónssonar á 75 ára afmæli hans 20. júní 1984, s. 143–151. Reykjavík: Lögberg bókaforlag.

Leirfall, Jon. 1976. Vest i Havet. Vesterhavsøyane gjennom tusen års norsk historie. Oslo: Det Norske Samlaget.

Lie, Hallvard. 1998. «Den islandske ættesaga». I Aarnes, Asbjørn (red.): Atlantisk dåd og drøm — 17 essays om Island/Norge, s. 50–68. Oslo: Aschehoug o.co.

Lillehammer, Arnvid. 1980. Åkra — Bygdebok for Karmøy. Karmøy: Bygdebokutvalget i Karmøy.

Lillehammer, Arnvid. 1991. Avaldsnes I. Bygdebok for Karmøy. Karmøy: Bygdebokutvalget i Karmøy.

Lindquist, Ole. 1994. Whales, dolphins and porpoises in the economy and culture of peasant fishermen in Norway, Orkney, Shetland, Faeroe Islands and Iceland, ca 9001900 AD, and Norse Greeland, ca 1000–1500 AD. Upublisert doktoravhandling. University of St. Andrews.

Loftur Magnússon. 2011. Et brev til forfatteren 13.04.2011. Akureyri.

Loftur Magnússon. 2011. Upublisert manuskript. Akureyri.

Lúðvík Kristjánsson. 1980–1986. Íslenskir Sjávarhættir bind 15. Reykjavík: Bókaútgáfa Menningarsjóðs.

Lönnroth, Lars. 1969: «The Nobel Heathen: A Theme in the Sagas». Scandinavian Studies 41, s. 1–29.

MacShamhráin, Ailbhe. 2002. The Vikings — An Illustrated History. Dublin: Wolfhound Press.

Magnús Már Lárusson. 1962: «Sct. Magnus Orcadensis Comes». Saga. Tímarit Sögufélags. 3. 471.

Margrét Hallsdóttir. 1996. «Frjógreining. Frjókorn sem heimild um landnámið». I Guðrún Ása Grímsdóttir (red.): Um landnám á Íslandi — Fjórtán erindi, s. 123–134. Reykjavík: Vísindafélag Íslendinga.

Marold, Edith. 1988. «Skaldendichtung und Mythologie». I Poetry in the Scandinavian Middle Ages. Reprints from the Seventh International Saga Conference, Spoleto 4–10 Sept. 1988. Spoleto.

Marstrander, Carl J.S. Bidrag til det norske sprogs historie i Irland. Kristiania: I kommision hos Jacob Dybwad.

Marstrander, Carl. J.S. 1930. «Tunestenen of. Artikler etter den». Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap, bind IV. Oslo: Aschehoug & Co.

Martin, Janet. 1986. Treasure of the Land of Darkness. The fur trade and its significance for medieval Russia. Cambridge: Cambridge University Press.

Matheson, N. (red.). 2006. The sources of surrealism: Art in context. Hampshire: Lund Humpries.

McKinnell, John. 2005. Meeting the Other in Norse Myth and Legend. Cambridge: D.S. Brewer.

McTurk, Rory. 1991. Studies in Ragnars saga Loðbrókar — and its Major Scandinavian Analogues. Oxford: The Society for the Study of Mediæval Languages and Literature.

Meulengracht Sørensen, Preben. 1974. «Sagan um Ingólf og Hjörleif. Athugasemdir um söguskoðun íslendinga á seinni hluta þjóðveldisaldar». Skírnir 1974, s. 20–40.

Meulengracht Sørensen, Preben. 1977a. «STARKAĐR, LOKI OG EGILL SKALLAGRÍMSSON». I Einar G. Pétursson og Jónas Kristjánsson (red.): Sjötíu ritgerðir helgaðar Jakobi Benediktssyni 20. júlí 1977. Síðari hluti, s. 759–768. Reykjavík: Stofnun Árna Magnússonar.

Meulengracht Sørensen, Preben. 1977b. Saga og samfund. En indføring i oldislandsk litteratur. København: Berlingske Forlag.

Miller, Molly. 1999. «Amlaíb trahens centum». Scottisch Gaelic Studies 19, s. 241–245.

Mitchell, Stephen. 1987. «The Sagaman and Oral Literature: The Icelandic Traditions of Hjörleifr inn kvensami and Geirmundr heljarskinn». I Foley, John Miles (red.): Comparative Research on Oral Traditions: A Memorial for Milman Parry, s. 395–423. Columbus, Ohio: Slavica Publishers, Inc.

Morcken, Roald. 1983. «Veien mot Nord». I Sjøfartshistoriske artikler gjennom 20 år. Bergen: Eget forlag.

Munch, P.A. 1941. Det norske folks historie — I. Oslo: Institutt for historisk forskning.

Mundal, Else. 1996. «The perception of the Saamis and their religion in Old Norse sources». I Pentikäinen, Juha (red.): Shamanism and Northern Ecology, s. 97–116. Berlin: Mouton de Gruyter.

Mundal, Else. 1998. «Kvinnesynet og forståinga av biologisk arv i den norrøne kulturen». I: Aarnes, Asbjørn (red.): Atlantisk dåd og drøm — 17 essays om Island/Norge, s. 153–170. Oslo: Aschehoug & Co.

Myhre, Bjørn. 1993. «The beginning of the Viking Age — some current archaeological problems». I Viking Revaluations, s. 182–204. London: Viking Society for Northern Research.

Myhre, Bjørn. 1993b. «Rogaland forut for Hafrsfjordslaget». I Rikssamlingen og Harald Hårfagre. Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, s. 41–64. Karmøy: Karmøy kommune.

Myhre, Bjørn. 1994. «Haugbrott eller gravplyndring i tidlig kristningstid?». I Hansen, Jan Ingar og Knut G. Bjerva (red.): Fra Hammer til Kors. 1000 år med kristendom — Brytningstid i Viken, s. 68–85. Oslo: Schibsted.

Møllerop, Odmund. 1989. «Avaldsnes i vikingtid — et gammelt sentrum». I SørReime, Geir (red.): Avaldsnes — Norges eldste kongesete, s. 65–72. Dreyer Bok: Stavanger.

Nansen, Fridtjof. 1914. Through Siberia — The Land of the Future. (Engelsk overs. Arthur G. Chater.) London: William Heinemann.

Nelson, Janet L. (utg. og overs.) 1991. The Annals Of StBertin. NinthCentury Histories, vol. 1. Manchester / New York: Manchester University Press.

Nilsen, Gørill. 2010. «Doing Archaeological Experiments in an Ethnic context: Experimental archaeology or experiential activities?» I Petersson, B. og L.E. Narmo (red.): Experimental Archaeology — Between Enlightenment and Experience. Acta Archaeologica Lundensia Series in 8 °, 62, s. 257–277.

Ó Corráin, D. 1972. Ireland before the Normans. Dublin: Gill and Macmillan.

Ó Corráin, D. 1998a. «Viking Ireland — Afterthoughts». I Clarke, H.B., M. Ní Mhaonaigh og R. Ó Floinn (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, s. 1–26. Dublin: Four Courts Press.

Ó Corráin, D. 1998b. «The Vikings in Scotland and Ireland in the Ninth Century». Chronicon 2 (1998) 3, s. 1–45.

Ó Floinn, R. 1998. «The Archaeology of the Early Viking Age in Ireland». I Clarke, Howard B., Máire Ní Mhaonaigh og Ragnhall Ó Floinn (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, s. 131–165. Dublin: Four Courts Press.

O’ Meara J.J. (utg.). 1951. Gerald of Wales: The History and Topography of Ireland. Harmondsworth.

O’Rahilly, Thomas F. 1946. Early Irish history and mythology. Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies.

Odner, K. 1983. Finner og terfinner. Etniske prosesser i det nordlige Fenno-Skandivania. Oslo Occasional Papers in Social Anthropology no. 9. Department of Social Anthropology, University of Oslo.

Ohnstad, Anders. 1962. Aurland Bygdebok. Fram til om lag 1920. Aurland Sogelag: Bergen.

Olaus Magnus. 1982 [1555]. Historia om de nordiska folken. Orig. tittel: Historia de gentibus septentrionalibus. Stockholm: Gidlund.

Olsen, Bjørnar J. 2000. «Nye tider, nye skikker. Om å leve sammen som samer og nordmenn for 1000 år siden». Ottar 1 (2000), s. 34–41.

Olsen, Magnus. 1926. Ættegård og helligdom. Oslo: Aschehoug & Co.

Olsen, Magnus. 1963: Þættir um líf og ljóð norrænna manna í fornöld / Guðni Jónsson og Árni Björnsson snéru á íslenzku. Reykjavík.

Opedal, Arnfrid. 1998. De glemte skipsgravene — Makt og myter på Avaldsnes. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Opedal, Arnfrid. 2001. «Forbundsfeller som byggesteiner for en tidlig riksdannelse», i Vea, Marit Synnøve og Hege Rolf Naley (red.): Fiender og forbundsfeller — Regional kontakt gjennom historien/Karmøyseminaret 1999, s. 73–80. Karmøy: Karmøy kommune/Vikingfestivalen.

Opedal, Arnfrid. 2010. Kongemakt og kongerike — Gravritualer og Avaldsnesområdets politiske rolle 600–1000. Oslo: Unipub.

Orri Vésteinsson. 1998. «Patterns of Settlement in Iceland: A Study in Prehistory». SAGA-BOOK vol. XXV. Part 1, s. 1–29. London: Viking Society for Northern Research.

Orri Vésteinsson. 2005(?). «Samhengið». I Bryndís Sverrisdóttir (red.): Reykjavík 871 +/— 2, s. 14–45. Reykjavík: Landnámssýningin/The Settlement Exhibition.

Pálmi Pálsson. 1895. Árbók hins Íslenzka forleifafjelags. Reykjavík: Hið íslenzka fornleifafjelag.

Pearson, Henry J. 1899. Beyond Petsora Eastward. Two summer voyages to Novaya Zemlya and the Islands of Barents Sea. London: R.H. Porter.

Purchas. 1625. His Pilgrimage. In five books. (Book III). London.

Radner, Joan Newlon (utg.). 1978. Fragmentary Annals of Ireland (innledning). Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies.

Ravna, Øyvind. 2002. Kampen om tundraen — Nenetserne og deres historie. Kautokeino: Sámi Instituhtta.

Rekdal, Jan Erik (overs.). 1985. Irsk lyrikk: fra 500 tallet til vår tid. Oslo: Bokklubbens lyrikkvenner.

Rekdal, Jan Erik. 1998. «Parallels between the Norwegian Legend on St Sunniva and Irish Voyage Tales». I Clarke, Howard B., Máire Ní Mhaonaigh og Ragnhall Ó Floinn (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, s. 277–287. Dublin: Four Courts Press.

Roesdahl, Else. 1993. Vikingernes verden. Vikingene hjemme og ude. København: Gyldendal.

Ross, Alan S. 1981: The Terfinnas and Beormas of Othere. Reprinted with an additional note by the Author. London: Viking Society for Northern Research.

Rygh, Oluf. 1883–1899. Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision / efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer af O. Rygh, bind 11. Kristiania: Fabritius.

Rygh, Oluf. 1900. Norske Gaardnavne bind 4 (Kristians amt).

Rygh, Oluf. 1915. Norske Gaardnavne bind 10 (Stavanger amt).

Rygh, Oluf. Norske Gaardnavne — Gaardnavne i Stavanger Amt. Rev. av Magnus Olsen. 1915. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønner A/S.

Sandnes, Jørn 1967. «Trøndelags eldste politiske historie». Historisk tidsskrift 46, s. 1–20.

Sawyer, Peter H. 1982. Kings and Vikings — Scandinavia and Europe AD 700–1100. London: Methuen.

Saywer, Peter H. 2000. «Scandinavia in the Viking Age». I Fitxhugh, William W. og Elisabeth I. Ward (red.): Vikings — The North Atlantic Saga, s. 27–30. London: Smithsonian Institution Press.

Schanche, K. 1992. Den funntomme perioden. NordTroms og Finnmark i det første årtusen e.Kr. FOKprogrammets skriftserie nr. 2. Oslo.

Schanche, Audhild. 2002: «Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver». Samisk forskning og forskningsetikk, publikasjon 2 (2002).

Schjødt, Jens Peter. 2009. «Kan myten være virkelighed?» I Ney, Agneta, Ármann Jakobsson og Annette Lassen (red.): Fornaldarsagaerne — Myter og virkelighet, s. 167–180. København: Museum Tusculanums Forlag.

Schurr, T.G., R.I. Sukernik, Y.B. Starikovskaya og D.C. Wallace. 1999. «Mitochondrial DNA variation in Koryaks and Itel’men: population replacement in the Okhotsk Sea Bering Sea region during the Neolithic». American Journal of Physical Anthropology 108, s. 1–39.

Seaver, Kirsten A. 2010. The last vikings: the epic story of the great Norse voyagers. London: Tauris.

Seelow, Hubert. 2009. «Zu den genealogischen Quellen der Hálfs saga ok Hálfsrekka». I Margrét Eggertsdóttir m.fl. (red.): Greppaminni — Rit til heiðurs Vésteini Ólasyni sjötugum, s. 351–364. Reykjavík: Hið Íslenska bókmenntafélag.

Sheehan, John. 2013 (under utg.). «The Woodstown silver assemblage, in context». I Russell, Ian og Maurice F. Hurley (red.): Woodstown: A Viking Age Settlement in County Waterford.

Shetelig, Haakon. 1912. «Vestlandske graver fra jernalderen». Bergen Museums Skrifter. Ny række, Bind II, 1.

Sigurður Líndal. 1969. «Sendiför Úlfljóts. Ásamt nokkrum athugasemdum um landnám Ingólfs Arnarsonar». Skírnir 1969.

Sigurður Vigfússon. 1882. Árbók hins íslenska Fornleifafjelags. Reykjavík: Hið íslenzka fornleifafjelag.

Sigurður Vigfússon. 1884. Árbók hins íslenska Fornleifafjelags. Reykjavík: Hið íslenzka fornleifafjelag.

Sigurður Vigfússon. 1886. Árbók hins íslenzka fornleifafélags. Reykjavík: Hið íslenzka fornleifafélag.

Simoncsics, Péter 1978. «The Structure of a Nenets Magic Chant». I Hoppál, Mihály (red.): Shamanism in Siberia, s. 394–403. Budapest: Akadémiai Kiadó.

Skeie, Tore. 2009. Alv Erlingsson — Fortellingen om en adelsmanns undergang. Oslo: Spartacus.

Smyth, Alfred P. 1975–1979. Scandinavian York and Dublin: the history and archaeology of two related viking kingdoms, bind 1 og bind 2. Dublin: Templekieran Press.

Smyth, Alfred P. 1977. Scandinavian Kings in the British Isles 850–880. Oxford: Oxford University Press.

Stang, Håkon. 1977. Bjarmene — deres identitet, eksistens-grunnlag og forbindelser med andre folkeslag — Et problem i NordRusslands forhistorie. Upubl. hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo.

Stearns, Peter. 1994. American Cool. New York: New York University Press.

Steenstrup, Japetus. 1889. «Nogle bemærkninger om Ottars beretning til Kong Alfred om Hvalros og hvalfangst i Nordhavet paa hans tid». Historisk Tidsskrift 1889, 6 (2), s. 95–110.

Stefán Aðalsteinsson. 1996. «Uppruni íslenskra húsdýra». I Guðrún Ása Grímsdóttir (red.): Um landnám á Íslandi — Fjórtán erindi, s. 73–80. Reykjavík: Vísindafélag Íslendinga.

Steffensen, J. 1970–1. «A Fragment of Viking History». SagaBook, Viking Society XVIII (1970–1), s. 59–78.

Steinnes, Asgaut. 1982. Gamal skatteskipnad i Noreg II. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi.

Steinólfur Lárusson og Finnbogi Hermannsson. 2003. Einræður Steinólfs í YtriFagradal. Finnbogi Hermannsson skráði. Reykjavík: Þjóðsaga.

Steinsland, Gro. 2005. Norrøn religion — Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax Forlag.

Steinsland, Gro. 2011. «Origin Myths and Rulership. From the Viking Age Ruler to the Ruler of Medieval Historiography: Continuity, Transformations and Innovations». I Steinsland, Gro, Jón Viðar Sigurðsson, Jan Erik Rekdal og Ian Beuermann (red.): Ideology and Power in the Viking and Middle Ages. Scandinavia, Iceland, Ireland, Orkney and the Faroes, s. 15–67. Leiden: Brill.

Stokes, Whitley og John Strachan (red.). 1901–1903. Thesaurus palaeohibernicus: a collection of OldIrish glosses, scholia, prose and verse. 2. bind. Cambridge.

Stokes, Whitley. 1902. Togail Bruidne Dá Derga — The Destruction of Dá Derga’s Hostel. Paris: Librairie Émile Bouillon Éditeur.

Storli, Inger. 2007. «Ohthere and his world — a contemporary perspective», i Bately, Janet og Anton Englert (red.): Ohthere’s Voyages — A late 9th century account of voyages along the coasts of Norway and Denmark and its cultural context, s. 76–99. Roskilde: The Viking Ship Museum in Roskilde.

Storli. Inger. 2006. Hålogaland før rikssamlingen — Politiske prosesser i perioden 200–900 e. Kr. Oslo: Novus forlag.

Storå, Nils. 1987. «Russian Walrus Hunting in Spitsbergen». ÉTUDES/INUIT/STUDIES 1987 11 (2), s. 117–138.

Sturla Friðriksson. 1996. «Nýting lands». I Guðrún Ása Grímsdóttir (red.): Um landnám á Íslandi — Fjórtán erindi, s. 135–148. Reykjavík: Vísindafélag Íslendinga.

Stylegar, FransArne. 2002. «Hauk Erlendsson og Landnámabók». Innledende essay i: Landnåmabok etter Hauksbók, s. 5–30. Stavanger: Erling Skjalgssonselskapet.

Sundquist, Olof. 2011. «An Arena for Higher Powers. Cult Buildings and Rulers in the Late Iron Age and the Early Medieval Period in the Mälar Region». I Steinsland, Gro m.fl. (red.): Ideology and Power in the Viking and Middle Ages — Scandinavia, Iceland, Ireland, Orkney and the Faeroes, s. 163–210. Leiden: Brill.

Sundquist, Olof. 2013 (under utg). «Gamla Uppsala som förkristen kultplats». I Sundquist, Olof og Per Vikstrand (red.): Nya perspektiv på Gamla Uppsala.

Sveinbjörn Rafnsson. 1974: Studier i Landnámabók — kritiska bidrag till den islændska fristatstidens historia. Lund: Gleerup.

Særheim, Inge. 1985. Stadnamn fortel historie. Om namngjeving, namnebruk og opplysningar i stadnamn. Stavanger: Universitetsforlaget.

Særheim, Inge. 2007. Stadnamn i Rogaland. Bergen: Fagbokforlaget.

Teresjenko, N.М. 1965. Ненецко-русский словарь. (Nenetsiskrussisk ordbok). Moskva: Sovetskaja Entsiklopedija (Советская Энциклопедия).

Tegengren, Helmer. 1965. «Hunters and Amazons — Seasonal Migrations in Older Hunting and Fishing Communities», i Hvarfner, Harald (red.): Hunting and Fishing — Nordic symposium on Life a Traditional Hunting and Fishing Milieu in Prehistoric Times and up to the Present Day, s. 427–492. Norrbottens Museum.

Thorsteinn Vilhjálmsson. 2000. «Old Norse Navigation». I Ingi Sigurðsson og Jón Skaptason (red.): Aspects of Arctic and SubArctic History, s. 362–372. Reykjavík: University of Iceland Press.

Thurneysen, Rudolf. 1921. Die irische Helden und Königsage bis Zum siezehnten Jahrhundert. Teil I und II. Halle: Verlag von Max Niemeyer.

Titlestad, Torgrim. 2005. Vikingkongen — Erling Skjalgsson 963–1028. Stavanger: Erling Skjalgssonselskapet.

Titlestad, Torgrim. 2008. Viking Norway — Personalities, Power and Politics. (Engelsk overs. av Stephen R. Parsons.) Stavanger: Saga Bok.

Tjønn, Halvor. 2009. Vikingenes Russland. Stavanger: Saga Bok.

Tulinius, Torfi H. 2002. The Matter of the North. Odense: Odense University Press.

TurvillePetre, Joan. 1978–1979. «On Ynglingatal». Mediaeval Scandinavia 11, s. 48–67.

TurvillePetre, Joan. 1978–1981. «The Genealogist and History: Ari to Snorri». SagaBook, vol. 20, parts 1–2, s. 7–23.

Þórhallur Vilmundarson og Bjarni Vilhjálmsson (utg.). 1991. Harðar saga, Bárðar saga, Þorskfirðinasaga, Flóamanna saga (forordet). Íslenzk fornrit XIII. Bindi. Reykjavík: Hið Íslenzka fornritafélag.

Þórhallur Vilmundarson. 1980. «Gufá, Gufufjörður, Gufunes, Gufuskálar». Grímnir — Rit um nafnfræði 1, s. 92–98. Reykjavík: Örnefnastofnun Þjóðminjasafns.

Þórhallur Vilmundarson. 1994. Lesbók Morgunblaðsins 26. mars: «Víghóll».

Þórleifur Bjarnason. 1983 [1943]. Hornstrendingabók. Land og líf. Reykjavík: Örn og Örlygur.

Þorvaldur Thoroddsen. 1921. Lýsing Íslands. Kaupmannahöfn: Hið íslenzka bókmentafélag.

Úlfar Bragason. 1986. On the Poetics of Sturlunga. Upubl. doktoravhandling. Berkeley: University of California.

Utvik, Aadne. 1993. Vårt historiske Avaldsnes. En veiviser i det historiske landskapet. Haugesund: Haugesund Avis Forlag.

Utvik, Aadne. 2002. Tusen år ved Karmsundet. Haugesund: Akademisk Fagforlag.

Valante, Mary A. 2008. The Vikings in Ireland. Settlement, trade and urbanization. Dublin: Four Courts Press.

Valdimar H. Gíslason. 2001. «Aðferðir við hreinsun æðardúns». I Jónas Jónsson (red.): Æðarfugl og æðarrækt á Íslandi, s. 109–134. Reykjavík: Mál og mynd.

Vea, Marit S. 1999. «Den fabelaktige Augvald og hans ætt». I Fuglestvedt, Ingrid, Terje Gansum og Arnfrid Opedal (red.): Et hus med mange rom — Vennebok til Bjørn Myhre på 60 årsdagen, bind B, s. 383–392. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Vebæk, C.L. Kolonisation. 1963. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (KLNM) 8, s. 650–658.

Veer, Gerrit de. 2010. The three voyages of William Barents to the arctic regions (1594, 1595, and 1596). Cambridge: Cambridge University Press.

Vekhov, Nikolai. 2007. «NORTHERN “EASTER ISLAND”». Science in Russia 2 (2007): 44–53.

Vésteinn Ólason. 1987. «Norrøn litteratur som historisk kildemateriale». I Karlsson, Gunnar (red.): Kilderne til den tidlige middelalders historie — Rapporter til den XX nordiske historiekongres Reykjavík 1987. Bind 1, s. 30–47. Reykjavík: Sagnfræðistofnun Háskóla Íslands.

Vésteinn Ólason. 1992. «Dróttkvæði». I Vésteinn Ólason (red.): Íslensk bókmenntasaga I, s. 191–264. Reykjavík: Mál og menning.

Vésteinn Ólason. 1994. «The marvellous North and authorial presence in the Icelandic fornaldarsaga». I Eriksen, Roy T. m.fl. (red.): Contexts of Pre-Novel Narrative. The European Tradition. Berlin: Mouton de Gruyter.

Vésteinn Ólason. 1998. Dialogues with the Viking Age: narration and representation in the Sagas of the Icelanders. Reykjavík: Heimskringla.

Vilkuna, K. 1969. «Kainuu — Kvänland, ett finsknorsksvenskt problem». Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, vol. XLVI. Uppsala.

Von See, Klaus. 1961. «Studien zum Haraldskvæði». Arkiv for nordisk filologi (ANF) 76, s. 96–111.

Wallace, Patrick F. 1987. «The Economy and Commerce of Viking Age Dublin». I Düwel, Klaus m.fl. (red.): Untersuchungen zu Handel und Verkehr der vor und frühgeschichtlichen Zeit in Mittel und Nordeuropa. Teil IV Der Hand der Karolinger und Wikingerzeit, s. 200–245. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

Wamers, Egon. 1985. Insularer Metallschmuck in wikingerzeitlichen Gräbern Nordeuropas. Untersuchungen zur skandinavischen Westexpansion. Neumünster: Karl Wachholtz Verlag.

Weatherford, Jack. 2004. Genghis Khan and the Making of the Modern World. New York: Three Rivers Press.

Weber, Gerd Wolfgang. 1981. «Irreligiosität und Heldenzeitalter: Zum Mytencharacter der altisländischen Literatur». I Dronke, Ursula m.fl. (red.): Speculum Norroenum. Norse Studies in memory om Gabriel Turville-Petre, s. 474–505. Odense: Odense University Press.

Weber, Max. 2005 [1934]. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Sverre Dahl (overs.). Oslo: Bokklubbene.

Wellendorf, Jonas. 2010. «The Interplay of Pagan and Christian Traditions in Icelandic Settlement Myths». Journal of English and Germanic Philology (JEGP), Vol. 109.

Whitelock, Dorothy (red.). 1979. English Historical Documents c. 500–1042. Second Edition. London: Eyre Methuen.

Williams, Gareth. 2010. Eirik Blodøks. Hafrsfjord: Saga Bok.

Worringer, W. 1959 [1908]. Abstraktion und Einfühlung: Ein Beitrag zur Stilpsychologie. München: R. Piper & Co Verlag.

Wright, John og Carolyn Hamilton. 1989. «Traditions and transformations: The Phongolo-Mzimkhulu region in the late eighteenth and early nineteenth centuries». I Duminy, Andrew og Bill Guest (red.): Natal and Zululand — From Earliest Times to 1910, s. 49–82. University of Natal Press (Shuter & Shooter).

Ævar Petersen og Karl Skírnisson. 2001. «Lifnaðarhættir æðarfugls á Íslandi». I Jónas Jónsson (red.): Æðarfugl og æðarrækt á Íslandi, s. 13–46. Reykjavík: Mál og mynd.

Ævar Petersen. 1989. «Náttúrufar í Breiðafjarðareyjum». I Árbók Ferðafélags Íslands (1989), s. 17–52. Reykjavík: Ferðafélag Íslands.

Ævar Petersen. 1993. «Rostungar við Ísland að fornu og nýju». I Páll Hersteinsson og Guttormur Sigbjarnarson (red.): Villt íslensk spendýr, s. 214–216. Reykjavík: Hið íslenska náttúrufræðifélag.